Resultatene bekrefter mye fra tidligere undersøkelser, som at det å ha det gøy er den viktigste motivasjonsfaktoren til å drive idrett, og at det er forskjeller på gutter og jenters holdninger til topping av lag. 
Se også presentasjonen i sin helhet
Hovedfunnene i undersøkelsen:
Topping av lag
Nesten alle trenerne i turneringen er menn (90%), og halvparten av disse mener det er mer greit å toppe et guttelag enn et jentelag. Og trenerne til gutter er mer opptatt av laget deres skal vinne i forhold til om de trener et jentelag (42% mot 21%). 14 av de 16 kvinnelige trenerne trente et jentelag, og de var mindre opptatt av topping enn de mannlige trenerne.
Guttene og jentene viser også forskjellige holdninger til dette med å vinne og å toppe. 45 % av guttene synes det er greit at de beste på laget skal få spille mest mulig slik at laget vinner, mot 17 % av jentene. 38% av guttene er enige i at de driver med idrett for å vinne konkurranser, mens kun 19 % av jentene er det. De aller fleste barna, ca ¾, driver med idrett for å være med vennene sine, og for å føle at de mestrer. Å være sammen med vennene sine er viktigst for de eldste barna (14 år). Å ha det gøy er viktigste motivasjonsfaktor for å fortsette med idrett videre.
Det er dessuten forskjell på kjønn blant foreldrene også. Fedre er mer opptatt av å toppe laget enn det mødre der. Ellers er foreldrene opptatt av at barna deres skal ha det sosialt, og å mestre. Foreldrene stiller opp for barna sine, særlig med kjøring og henting til og fra trening og kamp.
Det er påfallende at gutter har en annen oppfatning av topping av lag enn det jenter har. Det kan skyldes at nesten alle trenerne er menn og at disse påvirker guttelag og jentelag forskjellig. Hvis det er tilfelle er det viktig at det rekrutteres flere kvinnelige trenere for å få mer fokus på trivsel og sosial mestring, og mindre på det å vinne. Halvparten av spillerne vi har intervjuet omfattes av ”Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett”. Der står det blant annet at barn skal ha like muligheter til å delta (art. 7) og at de skal ha muligheten til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte (art. 5). Det er grunn til å tro at med et større tilfang av kvinnelige trenere og et mer bevisst forhold til barneidrettsbestemmelsene vil vi ha større mulighet til å få likebehandling av gutter og jenter, og en aktivitet som fokuserer mindre på topping og seire og mer på mestring og det sosiale ved idrettsaktiviteten.
Unge trenere
Det er ingen trenere under 22 år blant respondentene. Det kan fortelle oss at idretten er for dårlig til å rekruttere unge trenere, og at flere tiltak bør settes inn for å få flere unge inn. Det kan selvfølgelig også være at mange lag har kommet langveis fra og ikke har lagt ansvaret med å følge en gruppe til den store hovedstaden.
Idrettens bestemmelser om barneidrett forsterkes
De fleste utøverne svarte at det sosiale er det viktigste med å drive idrett overfor å vinne, og mestring og allsidighet er viktig. 74 % er enige i at de driver med idrett for å være sammen med vennene sine og 73 % driver med idrett for å føle mestring. 55 % er uenige i at de driver med idrett for å vinne konkurranser. 57 % vil drive med flere idretter gjennom året. Å få være sammen med venner (det sosiale) er viktigst for de eldste utøverne, mens det å være allsidig er viktigst for de yngste utøverne. Utøverne født i 1996, altså 13-åringene, er mer tilbøyelige til å toppe laget i forhold til de yngste og eldste.
Uoppfordret svarer 63 % av utøverne at de vil fortsette med idrett så lenge det er gøy, og etter det er det mestringsfølelsen som må være til stede. Da intervjuerne nevnte ulike grunner for å fortsette med idrett i voksen alder for utøverne, var det mange som sa at kondisjon og styrke også var en viktig årsak til å fortsette. Lønn var den minst viktige årsaken til å drive med idrett videre.
De aller fleste barna ville at foreldrene skulle se på dem i konkurranse, og de aller fleste foreldrene mente det var viktig (90 %). De yngste (utøverne født i 97 og 98) er mer enige i at foreldrene bør stille opp på kamper, og at det er greit at foreldrene ”instruerer” dem underveis i kampene. Trenerne derimot er ikke særlig begeistret for at foreldrene roper til barna sine hva de bør gjøre. 77 % vil ikke at foreldrene skal gjøre dette. Foreldrene har tydelige holdninger om at barna sine skal drive med idrett for å være sammen med vennene sine, at de skal få drive med flere idretter i løpet av en sesong, at barna skal drive med organisert idrett videre i livet og at det er viktig for barnet å føle mestring. De er med andre ord helt enige med barna sine, men enda sterkere i sine meninger. Norway cup-foreldre stiller i det hele tatt opp for barna sine. De har stilt opp i gjennomsnitt på 8,7 tiltak på vegne av barnet sitt i idrettssammenheng de siste 12 månedene. Å kjøre til og fra trening eller kamp har 99 % stilt opp på det siste året, og de snakker med både sitt egne barn og andres om både de hadde det gøy og om resultatet. Flertallet driver dessuten idrett selv.
Verken trenere eller foreldre synes noe om å rope til dommeren under kampene, og særlig trenerne er opptatt av å passe på eget språkbruk overfor dommere og foreldre fra sidelinjen. 91 % av trenerne passer på egen språkbruk, mens 87 % av foreldrene gjør det. 24 % av utøverne derimot er enige i at det er greit at de voksne på sidelinjen roper ut det de mener om treneren og dommeren.
Trenerne har i stor grad sammenfallende mening som både utøverne og foreldrene. De mener at de er trenere for at utøverne skal oppleve mestring (96 %), de vil at utøverne skal fortsette med organisert idrett i voksen alder, at utøverne skal drive med flere idretter i løpet av en sesong og at utøverne skal få være samme med vennene sine. De har mindre fokus på konkurranse, og kun 34 % sier at de er trener for at laget deres skal vinne konkurranser. 46 % er i mot topping av laget, men på en annen side vil det si at 41 % er enige eller delvis enige i at de beste på laget skal få spille slik at laget vinner. De mener absolutt at foreldrene skal se på barna sine i konkurranser, og de er stort sett fornøyde med støtten de får av foreldrene. Som sagt liker ikke trenerne at foreldrene ”tar over som trenere” og roper til barna sine hva de bør gjøre, og ”alle” mener at foreldrene ikke bør rope ut hva de mener om dommeren.
Alkohol, røyk og snus
Foreldre og trenere ble også spurt om deres holdninger til bruk av alkohol, snus og røyk i idrettssammenheng, og svarene viser at det er sunne holdninger til dette. Bruk av alkohol var det klarest flest negative holdninger mot, mens snusbruk var det litt mindre strengere holdninger til. 89 % av foreldrene drikker ikke alkohol i idrettssammenheng, mens 83 % røyker ikke og 78 % snuser ikke i idrettssammenheng. Av trenerne er det 88 % som ikke drikker i idrettssammenheng, og henholdsvis 84 % og 70 % som ikke røyker og snuser. Det er forskjeller mellom kjønn her også, da mødre snuser i mindre grad enn fedrene. Det er likevel 30 % av trenerne som snuser i idrettssammenheng, og det er for mange.
Janteloven
På spørsmål til utøverne om hvor gode de var i forhold til de andre på laget, svarte de aller fleste at de var like gode som de andre på egen aldersgruppe. Bare noen få, 16 %, dristet seg til å svare at de var bedre. Foreldrene er enda mer beskjedne på sine barns vegne, og kun 12 % mener at sitt barn er bedre enn andre i barnets aldersgruppe. Derimot var det 19 % av trenerne som mente laget sitt var bedre enn andre i samme aldersgruppe.
Bakgrunnsinformasjon til undersøkelsen
Det var 288 utøvere fra 10 til 14 år, 276 foresatte og 158 trenere, til sammen 722 respondenter som deltok i spørreundersøkelsen. Utøverne ble spurt muntlig, én og én uten at lagkameratene hørte på, mens trenere og foreldre ble oppsøkt direkte og de fylte ut spørreskjemaet før det ble samlet inn igjen rett etter utfylling. De voksne fikk informasjon om undersøkelsen før de svarte, og de godkjente at utøverne ble spurt. Det var så å si like mange gutter som jenter som deltok av utøverne og foreldrene, mens blant trenerne var det 90 % menn. Alle regioner av Norge ble dekket, men flest respondenter var fra Østlandet. Deltakerne på Norway cup har en såpass god geografisk spredning og så mange involverte fra alle aldersklasser at resultatene kan si noe om hele barneidretten i landet, særlig lagidrett, som helhet.